telkittelkit
Ordliste

Ordliste for SMS, telefoni og transkripsjon

Begrepene som dukker opp i dokumentasjon, tilbud og fakturaer, forklart på norsk. Hver oppføring åpner med én setning som er hele svaret.

Sist gjennomgått

Ordlisten til telkit dekker 25 begreper fra SMS, telefoni og tale til tekst. Hver side starter med en definisjon på én setning, og fortsetter med det du trenger å vite når du skal bygge på det.

Termene er gruppert etter hvor de hører hjemme. Leter du etter hvorfor en melding på 161 tegn koster to segmenter, ligger svaret under SMS. Lurer du på hvem som eier nummeret ditt når du bytter leverandør, ligger det under telefoni.

SMS

  • SMS-gateway

    En SMS-gateway er tjenesten som tar imot en melding fra et program, oversetter den til operatørenes eget protokollformat og leverer den videre til mobilnettet, og som sender leveringsstatus tilbake.

  • Avsender-ID

    Avsender-ID er navnet eller nummeret mottakeren ser som avsender av en SMS. I Norge kan det være en tekst på inntil elleve tegn, et vanlig telefonnummer eller et kortnummer.

  • DLR (Delivery Report, leveringsrapport)

    DLR er leveringsrapporten operatøren sender tilbake etter at en SMS er forsøkt levert. Den kommer asynkront, ofte sekunder eller minutter senere, og forteller om meldingen nådde telefonen eller stoppet underveis.

  • SMS-segment

    Et SMS-segment er den ene meldingen på 140 byte som faktisk går over nettet. Ett segment rommer 160 tegn i GSM-7 eller 70 tegn i UCS-2, og lengre meldinger sendes som flere segmenter.

  • GSM-7 (GSM 7-bit default alphabet, standardalfabetet på sju bits)

    GSM-7 er tegnsettet på sju bits som SMS bruker som standard. Det rommer 128 tegn, blant dem æ, ø og å, og lar ett segment bære 160 tegn i stedet for 70.

  • UCS-2 (Universal Coded Character Set 2, tegnkoding med to byte per tegn)

    UCS-2 er den 16-bits kodingen en SMS faller tilbake på når teksten inneholder tegn utenfor GSM-7. Kapasiteten halveres da til 70 tegn i ett segment og 67 tegn per del.

  • A2P (Application-to-Person, maskin til menneske)

    A2P er trafikk der et program sender meldingen og et menneske leser den, som kvitteringer, varsler og engangskoder. Motstykket er P2P, altså meldinger mellom to personer.

  • Kortnummer

    Et kortnummer er et femsifret nummer som brukes til SMS-tjenester. I Norge tildeles femsifrede nummer av Nkom, og nummeret kan både ta imot svar og sende ut meldinger.

Telefoni

  • E.164 (ITU-T-anbefaling E.164, den internasjonale nummerplanen)

    E.164 er den internasjonale nummerplanen som skriver telefonnumre med landkode og maksimalt femten sifre. Et norsk mobilnummer blir +47 og åtte sifre, altså elleve tegn med plusstegnet.

  • SIP-trunk

    En SIP-trunk er forbindelsen som knytter telefonsentralen eller programmet ditt til en operatør over IP, slik at samtaler kan gå ut og inn uten fysiske telefonlinjer.

  • DID (Direct Inward Dialing, direkte innvalg)

    DID er et tildelt telefonnummer som ruter innkommende anrop rett dit du vil ha dem, uten veien om et sentralbord. Ett nummer per bruker, per avdeling eller per tjeneste.

  • CDR (Call Detail Record, samtaledetaljepost)

    En CDR er posten som skrives for hver samtale: hvem ringte hvem, når det ble svart, hvor lenge samtalen varte og hvordan den ble avsluttet. Fakturaen bygger på disse postene.

  • IVR (Interactive Voice Response, talemeny)

    IVR er talemenyen som møter den som ringer inn, og som lar vedkommende velge med tastetrykk eller tale. Den ruter samtalen videre, henter informasjon eller svarer på enkle spørsmål.

  • PSTN (Public Switched Telephone Network, det offentlige telefonnettet)

    PSTN er det offentlige telefonnettet, altså nettet alle vanlige telefonnumre henger sammen i. Et anrop fra en app til et +47-nummer må innom PSTN gjennom en operatør med konsesjon.

  • Nummerportering

    Nummerportering er å ta med seg telefonnummeret til en ny leverandør. I Norge går bestillingen gjennom NRDB, som holder oversikt over hvilken operatør hvert nummer hører til.

Tale til tekst

  • Diarisering (Speaker diarization, taleridentifisering uten navn)

    Diarisering er å dele lyden inn i hvem som snakker når, uten å vite hvem personene er. Resultatet er anonyme etiketter som taler 1 og taler 2, festet til hvert tidsintervall.

  • Interim- og endelig resultat

    I sanntidstranskripsjon er interimresultatet den foreløpige teksten motoren viser mens du snakker, mens det endelige resultatet er teksten den låser når ytringen er ferdig og konteksten er kjent.

  • STT (Speech-to-Text, tale til tekst)

    STT er teknologien som gjør lyd om til skrevet tekst. Den kjøres enten på en ferdig opptaksfil, som batch, eller løpende på en lydstrøm mens noen snakker, som sanntid.

  • TTS (Text-to-Speech, tekst til tale)

    TTS er motsatt vei av tale til tekst: en motor leser skrevet tekst høyt med syntetisk stemme. Det brukes i talemenyer, i opplesing av varsler og i telefonagenter som svarer.

  • WER (Word Error Rate, ordfeilrate)

    WER er andelen ord en transkripsjon har feil. Den regnes som summen av innsettinger, slettinger og erstatninger delt på antall ord i fasiten, og oppgis som prosent.

  • VAD (Voice Activity Detection, taleaktivitetsdeteksjon)

    VAD er logikken som avgjør om det finnes tale i lyden akkurat nå. Den brukes til å kutte stillhet, dele lyden i ytringer og bestemme når en telefonagent skal begynne å svare.

API-mekanikk

  • Webhook

    En webhook er et HTTP-kall tjenesten gjør mot din adresse når noe skjer, i stedet for at du spør om og om igjen. Du oppgir en URL, og hendelsen kommer som en POST.

  • Idempotens

    Idempotens er at det samme kallet gjentatt gir samme resultat som første gang. Sender du den samme betalingen eller SMS-en to ganger med samme nøkkel, skjer den likevel bare én gang.

Regelverk

  • Opt-out

    Opt-out er mottakerens mulighet til å si nei til flere meldinger, typisk ved å svare STOPP. For markedsføring på SMS krever markedsføringsloven samtykke først, og en enkel vei ut i hver melding.

  • KYC (Know Your Customer, kjenn kunden din)

    KYC er dokumentasjonen en leverandør må samle inn før du får et telefonnummer eller en avsender-ID: hvem selskapet er, hvem som står bak, og hvilken adresse nummeret knyttes til.

Fra ordliste til API-nøkkel

SMS, telefoni og norsk tale til tekst bak ett API.