Avsender-ID på SMS i Norge

Avsender-ID er det mottakeren ser som avsender på meldingen. Den kan være et telefonnummer, et kortnummer eller en tekst. Nkom om telefonsvindel beskriver det slik:

En tekst i avsenderfeltet kalles alfanumerisk avsender-ID. Feltet er teknisk begrenset til elleve tegn i GSM-standarden, og hvilke tegn som slipper gjennom kan variere mellom operatører. Bokstaver, tall og bindestrek er trygt; æ, ø og å er det ikke alltid.

Elleve tegn er kort. «Tannlegevakta» er tretten. Velg formen du vil bruke i årevis før du sender den første meldingen, for en avsender kundene kjenner igjen er halve leveringsevnen.

Alternativene til tekst er et vanlig mobilnummer eller et kortnummer. Et mobilnummer kan ta imot svar og koster lite å komme i gang med, men mottakeren ser bare et nummer hun ikke kjenner. Et kortnummer er lettere å huske og støtter nøkkelord som STOPP, og det må tildeles.

Valget handler derfor om hva meldingen skal gjøre. Skal kunden bare lese den, er et gjenkjennelig navn den beste avsenderen. Skal kunden kunne svare, trenger du et nummer i den andre enden. Mange bruker begge deler, med tekst på varsler og et nummer på det som skal kunne besvares.

Vi har ikke funnet noen norsk registreringsordning for alfanumerisk avsender-ID. Nkom omtaler tekst som avsenderadresse uten å vise til en registrering, og vi kjenner ingen offentlig norsk sender-ID-liste.

Dette er en påstand om fravær, og den skal leses som det. Vi fant ingen dokumentert ordning på kildene vi leste. At en finnes likevel, kan vi ikke utelukke. Flere land utenfor Norden har slike registre, og en leverandør kan i tillegg ha egne rutiner for å godkjenne avsendernavn.

Spør derfor leverandøren din konkret: må avsendernavnet godkjennes hos dere, hvor lang tid tar det, og gjelder godkjenningen hos alle operatørene dere ruter gjennom? Svaret varierer, og det er greit å vite før kampanjedatoen er satt. Sender du til flere land, må du i tillegg sjekke reglene der, for der finnes det ordninger som krever registrering, og et navn som virker i Norge kan bli byttet ut med et nummer i et annet nett.

At det ikke finnes en registrering, betyr heller ikke at avsenderfeltet er fritt. Å sette et navn som gir inntrykk av å være en annen virksomhet, er et helt annet problem enn et manglende skjema, og det løser seg ikke ved å vise til at ingen krevde en godkjenning.

En alfanumerisk avsender kan ikke motta svar. Det finnes ingen rute tilbake til en tekststreng. Trykker mottakeren på svar, får hun enten en feilmelding eller en melding som forsvinner.

Det er et problem når du sender markedsføring, for § 15 krever at kunden har en enkel og gebyrfri mulighet til å reservere seg i hver henvendelse. Da må avmeldingen ligge et annet sted enn i svarfeltet.

Toveismeldinger, som svar på en spørreundersøkelse eller en bekreftelse fra kunden, krever uansett et nummer. En alfanumerisk avsender lukker den samtalen.

Det som overrasker flest, er at kunden ikke får vite at svaret forsvant. Hun trykker svar, skriver «stopp» og regner saken som avsluttet. Neste melding kommer likevel, og da er følelsen at du ignorerer henne. Legg derfor avmeldingen et sted hun kan se at den virket.

Uansett hvilken vei du velger, skal reservasjonen ende i den samme listen som utsendingen leser fra. En avmelding som ligger i et skjema ingen synkroniserer, er verdiløs for både kunden og deg.

Norske operatører samarbeider om å stoppe forfalskede avsendere. Nkom om blokkering av spoofing beskriver arbeidet med å gjøre det vanskeligere å spoofe et norsk mobilnummer, altså å sette et nummer man ikke eier i avsenderfeltet.

Om lenker i SMS er vi ærlige: vi har ikke klart å belegge noen offentlig, forpliktende norsk regel om filtrering av URL-er i tekstmeldinger. Vi påstår derfor ikke at det finnes en. Det vi vet, er at operatørene samarbeider om å blokkere svindelforsøk, og at praksis rundt lenker varierer mellom operatører og over tid.

Praktisk betyr det at leveringsevnen for meldinger med lenke ikke er en konstant du kan lese deg til. Test mot flere operatører, bruk ditt eget domene i stedet for en generisk forkorter, og hold øye med leveringsrapportene når du endrer noe i meldingen.

Grunnen til at operatørene følger med, er enkel: svindel på SMS bruker de samme virkemidlene som en vanlig kampanje. Et kjent navn i avsenderfeltet, en kort lenke og en beskjed om at noe haster. Jo mer meldingen din ligner på det mønsteret, jo større er sjansen for at den blir behandlet deretter.

Skriv derfor meldinger som ikke trenger å presse. Nevn virksomheten i teksten, bruk et domene kundene kjenner, og hold tidsfristene realistiske. Det er også bedre kommunikasjon, uavhengig av hva filtrene gjør.

Dette er praksis, ikke regelverk. Ingen av punktene under følger av en norsk rettskilde vi kan lenke til.

Det siste punktet er verdt en egen setning. Norske abonnenter fordeler seg på to fysiske nett og en håndfull tjenesteleverandører som kjøper kapasitet i dem. En melding kan se perfekt ut hos den ene og komme uten avsendernavn hos den andre, og det oppdager du bare ved å sende til et ekte nummer i hvert nett.

Bytter du avsender senere, må du regne med en periode der kundene ikke kjenner igjen navnet. Gi beskjed i en melding fra den gamle avsenderen før du bytter, og hold den nye i minst et par kampanjer før du vurderer effekten. Noter også hvilke systemer som har avsenderen hardkodet, for det pleier å være flere enn du tror.