Reservasjonsregisteret og SMS

Reservasjonsregisteret er et offentlig register der privatpersoner kan reservere seg mot markedsføring. Det forvaltes av Brønnøysundregistrene, og reservasjonen gjelder de kanalene Markedsføringsloven § 12 nevner: markedsføring ved telefon og ved adressert post.

Formuleringen fra Brønnøysundregistrene er generell og bruker ordet reklame. Reservasjonsretten i markedsføringsloven er derimot knyttet til bestemte kanaler. Vi leser de to sammen slik at oppdateringsplikten følger de kanalene reservasjonen faktisk gjelder for.

Registeret inneholder to typer reservasjon: mot telefonsalg og mot adressert reklame. En person kan ha den ene, den andre eller begge. Vasken din må derfor sjekke riktig type mot riktig kampanje.

Reservasjonen er personens eget valg, registrert på fødselsnummer og knyttet til navn og adresse i folkeregisteret. Det er grunnen til at en vask krever at du kan identifisere personen bak nummeret. En liste med løse mobilnumre uten navn lar seg ikke vaske på en meningsfull måte.

Merk også at registeret gjelder privatpersoner. Markedsføring rettet mot en virksomhet er et annet spørsmål, og en enkeltpersonsforetak-eier kan stå begge steder samtidig: som næringsdrivende i Enhetsregisteret og som privatperson med en reservasjon. Den samme personen kan derfor være lovlig å ringe i rollen som firma og reservert i rollen som privatperson, på samme telefon.

Nei. Reservasjonen i § 12 gjelder telefon og adressert post. SMS er ingen av delene. Å laste ned reservasjonslisten og fjerne de reserverte numrene gjør ikke SMS-utsendingen din lovlig.

For SMS gjelder Markedsføringsloven § 15, som krever samtykke på forhånd. Det er et strengere krav enn en reservasjonsvask, ikke et mildere. Registeret sier hvem som har sagt nei; § 15 krever at du kan vise hvem som har sagt ja.

Det er ingenting i veien for å vaske SMS-listen mot registeret likevel. En som har reservert seg mot telefonsalg, ønsker sannsynligvis ikke en salgsmelding heller. Da er det en høflighet. Kravet om samtykke står uansett igjen.

Misforståelsen er lett å forstå. Reservasjonsregisteret er den mest synlige regelen i norsk markedsføring, og mange leser det som et generelt «ikke kontakt disse»-register. I praksis dekker det de kanalene lovgiver valgte å la folk reservere seg mot, og SMS kom aldri inn i den listen fordi samtykkekravet allerede lå der.

Konsekvensen er ubehagelig for den som har basert utsendingen sin på en vask: listen kan være helt fri for reserverte numre og likevel være ulovlig å sende markedsføring til. Det er samtykket som avgjør, og det må du kunne vise for hvert enkelt nummer.

Markedsføringsloven § 13 a setter to tidspunkter for oppdatering, og de gjelder kanalene reservasjonen dekker.

Brønnøysundregistrene formulerer det samme som en månedlig plikt for den som sender reklame til privatpersoner. Kjører du telefonkampanjer hver måned, må listene oppdateres hver måned. Kjører du én kampanje i året, må du oppdatere før den kampanjen.

Merk at plikten gjelder ditt eget adresseregister. Å ha en leverandør som ringer for deg, flytter ikke ansvaret over på leverandøren automatisk. Avtal hvem som gjør vasken, og be om dokumentasjon på når den sist ble gjort.

To tidspunkter betyr i praksis én rutine. Legg oppdateringen inn som et fast steg i kampanjeoppsettet i stedet for som en oppgave noen skal huske. En vask som kjøres den første i måneden og en kampanje som sendes den tjuefemte, er innenfor; en vask fra i fjor høst er det ikke.

Ta vare på kvitteringen. Datoen for siste oppdatering er den enkleste tingen å dokumentere i en klagesak, og den er også det første noen spør om. Lagre tidspunkt, hvilken liste som ble vasket og hvor mange treff vasken ga. Da kan du vise både at rutinen finnes og at den faktisk ble kjørt på akkurat den listen.

Da har du to regelsett i samme kampanje, og de er ikke like. Telefondelen styres av reservasjon og oppdateringsplikt. SMS-delen styres av samtykke.

Den praktiske konsekvensen er at ett felt i kunderegisteret ikke holder. Du trenger både reservasjonsstatus og samtykkestatus, og de oppdateres fra hver sin kilde.

Feltene oppfører seg også ulikt over tid. Reservasjonsstatus kommer utenfra og kan endre seg når som helst uten at kunden sier noe til deg. Samtykke kommer innenfra, fra en handling kunden gjorde hos deg, og det endrer seg når kunden melder seg av. Det ene må hentes på nytt, det andre må tas vare på.

En vanlig løsning er å la kampanjeverktøyet spørre om begge deler før utsending, og logge svaret sammen med utsendingen. Da kan du i ettertid vise hvilken status hver mottaker hadde akkurat den dagen, i stedet for hvilken status vedkommende har i dag.

Feilene har det samme opphavet: reglene blir håndtert som en rutine noen skal huske, i stedet for som noe systemet håndhever. Et kampanjeverktøy som nekter å sende før vaskedatoen er fersk, tar vekk hele problemet, og det er billigere å bygge enn å forklare i ettertid.

En siste felle er språket i egen organisasjon. Salg sier «vasket liste» og mener reservasjonsvask, mens markedsføring hører «klar til utsending». Bli enige om to ord som betyr hver sin ting, og bruk dem konsekvent i både rutiner og datamodell. Et felt som heter «kanVaresles» uten at noen husker hva det dekker, er en feil som venter på å skje.